Daniel Ras-Vidal i Abelia sammen med Rikke Eckhoff-Høvding tidligere i år, da de la frem rapport om gründervennlig opsjonsskatt. Foto: Per-Ivar Nikolaisen.

Gründervennlige skattendringer: "En milepæl for oppstartsselskaper, men vi skal lenger"

Publisert Sist oppdatert

Innlegg av Daniel Ras-Vidal, daglig leder, FIN, et bransjeforum i Abelia og Rikke Eckhoff Høvding, administrerende direktør, NVCA

"Politikk er det muliges kunst og handler om gjennomslag, ikke heteslag, noe vi mistenker kan ha rammet både Shifter og IKT Norge, til tross for noen uvanlig kalde og snørike maidager," skriver Daniel Ras-Vidal og Rikke Eckhoff Høvding.

I revidert nasjonalbudsjett innfridde regjeringen løftet om skatteincentiver for investeringer i oppstartsselskaper, samtidig som de introduserte forsiktige endringer i opsjonsbeskatningen.

Forslaget om endringer i opsjonsskatten ble problematisert på lederplass i Shifter og også kommentert av IKT Norges Fredrik Syversen. De mener begge at forslaget ikke er ambisiøst nok, når det rettes mot “små, nyetablerte selskaper” og er bekymret for at arbeidsintensive selskaper med sterk vekst, som Kolonial.no, risikerer å falle utenom.

Abelia, FIN og Norsk Venturekapitalforening (NVCA) mener forslagene i revidert nasjonalbudsjett markerer en milepæl for oppstartsselskaper. Mener vi at forslagene perfekte? Såklart ikke. Skal vi gå en "extra mile" for å forbedre dem? Selvsagt.

Men vi må huske på at det norske politiske systemet har tatt syvmilssteg i riktig retning i gründerpolitikken de siste 12 månedene. Det er takket være press fra så godt som samtlige aktører innen det norske oppstartsmiljøet, interesseorganisasjoner, økosystemet og til slutt politikere som har skjønt alvoret og jobbet mot det som tilsynelatende har vært ganske så skeptiske byråkrater.

Våre tre foreninger har lagt frem to rapporter, først om skatteincentiver i 2016 og denne måneden om endret opsjonsskatt. I begge rapporter har vi lagt frem godt utredede og begrunnede forslag. Målet med rapportene og alt arbeidet bak er todelt: å skape kunnskap og trygghet for politikerne, slik at de kan fatte gode beslutninger, og å foreslå gjennomførbare tiltak og endringer. Politikk er det muliges kunst og handler om gjennomslag, ikke heteslag, noe vi mistenker kan ha rammet både Shifter og IKT Norge, til tross for noen uvanlig kalde og snørike maidager.

Både skatteincentivene for investeringer i tidligfase (KapitalFUNN) og endringer i opsjonsskatten representerer særregler i skattesystemet som i utgangspunktet er uønsket av så godt som hele det økonomifaglige etablissementet, ikke minst i Finansdepartementet. Det finnes gode grunner til å være forsiktig med unntak og insentiver, men når vi likevel jobber for særregler er det fordi vi mener at forslagene vil stimulere til at flere oppstartsselskaper blir vekstselskaper. Flere vekstselskaper blir på sikt viktige arbeidsplasser og bedrifter for Norge og forsterker vår konkurransekraft i fremtiden. Kaken blir større.

Dagens opsjonsskatt er et godt eksempel på en skattemodell som i sin tid ble endret med god grunn, som Shifter skriver i sin kommentar, men som har fått uheldige konsekvenser for fremtidens vekstselskaper.

Dagens opsjonsskatt fungerer slik:

1-     Du får tildelt opsjonen. Ingen skatt.

2-     Du løser inn opsjonen (kjøper aksjer). Inntektsskatt på differensen av avtalt kjøpesum og dagens aksjeverdi.

3-     Du er aksjeeier og får kapitalskatt ved salg

Vi har foreslått (her er to av tre forslag):

1: OPO – et program rettet mot mindre vekstselskaper, der det gis kapitalskatt også for perioden fra opsjonsinnløsning i aksjer og frem til salg av aksjene, og

2: Rett skatt til rett tid – som skal gjelde alle unoterte bedrifter (ikke børsnoterte), der man beholder lønnsskatt på første del, men at man utsetter betaling av skatten til man selger aksjene.

Så, det Regjeringen foreslår ser ut til å være en krysning av to av våre forslag: Regjeringen foreslår en endring som ser ut til å kunne få noen av OPOs avgrensninger når det gjelder størrelse, men uten kapitalskatt-elementet som ligger inne i OPO, og som er helt sentralt når det gjelder styrken på insentivet. OPO-ordningen er en særordning som vil være svært gunstig for de selskapene som kvalifiserer (under 50 ansatte og 100 millioner i omsetning eller egenkapital).

Det som er viktig nå, er at vi fortsetter å jobbe for begge løsninger, som samlet sett vil innebære vesentlige forbedringer både for selskaper med under 50 ansatte (OPO) og alle unoterte SMBer, med langt flere ansatte, som Kolonial.no

Forslaget som nå foreligger er en god start, og milevis fra tilbakemeldingene vi møtte på da vi startet i fjor sommer om at «dette er umulig». Men ja, det er et vesentlig svakere insentiv enn både den svenske og britiske ordningen. Det er ikke heldig, fordi både talent og oppstartsselskaper er mobile, og både Sverige og Storbritannia er land hvor vi vet at norske selskaper har valgt å etablere seg eller vokse videre i, takket være bedre rammebetingelser. Derfor vil vi bruke tiden frem til statsbudsjettet 2018 til å arbeide for at avgrensningene blir så få som mulig og at begge ordninger implementeres i tråd med våre forslag.

I dag skal vi likevel gi honnør til alle som har satt opsjoner på agendaen, og feire at døren endelig er åpnet for et mer vekstfremmende skattesystem. Det var på høy tid, men jobben er på ingen måte over.

Last ned rapport med NVCAs forslag til endringer i opsjonsbeskatningen